Glomdalsmuseet er et sted for mange og mangfoldige museumsopplevelser.
Da museet åpnet for publikum for første gang i 1911 var det som et av mange folkemuseer i denne perioden. Antikvariske bygninger fra bondesamfunnet i Solør og Østerdalen ble flyttet, restaurert og systematisk gjenoppført i tun, og sortert geografisk. Tanken var å formidle folkekulturen i vårt område.
Etter hvert har man fått øynene opp for at den norske kulturen var mer sammensatt enn som så, og man fikk på plass et skogfinsk tun og en sørsamisk boplass. Taterne/romanifolket er en gruppe som utgjør en viktig del av kulturen og historien i Norge, uten at dette folket har vært synliggjort på museene i stor grad, før det ble satt fokus på dette på 1990-tallet. Utstillingen om taternes/romanifolkets historie og kultur ble åpnet på Glomdalsmuseet i 2006. Nyere innvandring er også en viktig del av det samfunnet vi lever i, og da Hedmark fylkeskommune i 2003 opprettet et flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter for Hedmark, som et ledd i sin flerkulturelle handlingsplan, ble dette lagt til Glomdalsmuseet. På bakgrunn av dette kan Glomdalsmuseet i dag kalle seg et virkelig folkemuseum, et museum som tar høyde for kompleksiteten i befolkningen.
Glomdalsmuseet har i dag i underkant av 30 ansatte, som fordeler seg på en rekke ulike arbeidsområder for å ivareta våre oppgaver som et moderne museum. Driftsseksjonen vedlikeholder og restaurerer gamle og nye bygg på det store museumsområdet. Kulturhistorisk seksjon arbeider med fagområder som tater/romani, byggeskikk, militærhistorie, foto og bibliotek. Publikumsseksjonen driver museets utadrettede virksomhet som kino, arrangementer og skoletilbud.
Museet har flere små og store arrangementer gjennom hele året. Våre største arrangementer er: Veterandagen, Liv i stuene, Dyras dag, Seterdagen og Julestue. Mange av arrangementene har hovedfokus på å formidle norsk kulturhistorie med utgangspunkt i bondekulturen, men mangfoldsperspektivet og bredden i norsk kulturhistorie er alltid med i vårt formidlingsarbeid.
