Hendelsen 22. juli skapte en forventning om en hverdag fylt med mer toleranse og omtanke. Mange så for seg en debatt om innvandring, inkludering og toleranse i kjølvannet av hendelsen. I vår aller første kommentarutstilling vil Hedmark fylkesmuseum skape debatt om hvordan man skal følge opp forventningen om ”at samfunnet skulle fylles med kjærlighet”, også etter rosetogene.

Utstillingen Get over it? vil bidra til økt diskusjon om holdninger til innvandring, og oppmerksomhet om hverdagsrasisme. Det bør bli et mindre fokus på gjerningsmann og rettssak, og mer på dagens og fremtidens flerkulturelle Hedmark.

Utstillingen bygger på resultatene fra en spørreundersøkelse utført av Hedmark fylkesmuseum ved videregående skoler i Hedmark. Elevenes egne synspunkt på innvandring, rasisme og virkningene av 22. juli vil bli formidlet.

Majoriteten av de som svarte på undersøkelsen mente at 22. juli ikke hadde noen innvirkning på deres syn på innvandring. Utstillingens tittel er hentet fra en av elevene som i åpenbar frustrasjon over den omfattende pressedekningen skrev:

”22. juli meg her og der! DET SKJEDDE, get over it!”

Om ikke diskusjonen om hvordan vi skal skape et mer tolerant og inkluderende kommer i kjølvannet av denne hendelsen – hva skal da til for å skape debatt? Hvordan vil 22. juli forandre Norge til et mer inkluderende samfunn?

Tematikken illustreres av videoarbeidet «Siri & Ayoub» som er spesiallaget av kunstner Aurora Sandlilje for denne utstillingen. Hun opplevde opptøyene i Brumunddal på 90-tallet.

Utstillingen åpner mandag 14. mai ved alle våre åtte avdelinger fra Tynset i nord til Kongsvinger i sør. Ved Glomdalsmuseet i Elverum vil det være et større åpningsarrangement kl 12 til 14.
Adm.dir. i Hedmark fylkesmuseum, Harald Jacobsen, vil foreta den offisielle åpningen, det vil bli underholdning ved den flerkulturelle rap-gruppa Moments fra Elverum, og det vil bli en paneldebatt kl 13 med temaet:

I kjølvannet av 22.juli: Mer kjærlighet, mer demokrati – og like mye rasisme?

Debattleder: Arve Øverby                                        Kommentator i Østlendingen/tidl.VG
Deltagere i panelet:
Elisabeth Dreyer Sidselrud                                       Hedmark AUF
Martin Løken                                                         Hedmark Venstre
Sadegh Fard                                                         Rådgiver Røde Kors,
Farahnaz Bahrami                                                  Regiondirektør IMDI

Debatten vil fortsette utover sommeren på www.ostlendingen.no/getoverit

Priv til red:
Redaksjonen ønskes velkommen til åpningsarrangementet på
Glomdalsmuseet mandag 14. Kl 12-14, inkl paneldebatt kl 13.
Er det ikke aktuelt å komme til Glomdalsmuseet, ønsker vi pressen velkommen ved alle våre åtte utstillingssteder, se kontaktliste under.

Utstillingen åpner mandag 14. mai på følgende steder:
•    Museumssenteret Ramsmoen, Tynset
(kontaktperson Guro Rønningsgrind, tlf 91 88 04 47)
•    Trysil og Engerdal museum, Trysil (kontaktperson Marit Nerhagen, tlf 91 81 45 44)
•    Norsk Skogmuseum, Elverum (Klevfos industrimuseum, Løten fra 1.juli)
(kontaktperson Ida Kristine Teien, tlf 46 66 84 24)
•    Glomdalsmuseet, Elverum (kontaktperson Sigurd Nielsen, tlf 41 66 28 24)
•    Norsk Utvandrermuseum, Stange (kontaktperson Kari Fuglesang, tlf 98 02 21 31))
•    Hedmarksmuseet, Hamar (kontaktperson Magnus Sempler Holte, tlf 95 25 31 84)
•    Prøysenhuset, Ringsaker (kontaktperson Elin Kvernmoen, tlf 90 55 58 27)
•    Kvinnemuseet, Kongsvinger (kontaktperson Ingun Aastebøl, tlf 41 41 10 23)

Spørsmål kan rettes til Kommunikasjonsrådgiver Stine Skrutvold Skjæret, telefon 902 11 346

Magne Rugsveen (57) har i dag takket ja til stillingen som ny avdelingsdirektør i Hedmark fylkesmuseum, avdeling Domkirkeodden.

Foto: O.T. Ljøstad

Rugsveen er bosatt på Hamar, og er opprinnelig fra Øyer. Han er etnolog, utdannet ved Universitetet i Oslo, og har lang erfaring fra museumsbransjen i Innlandet. De fem siste årene har han vært direktør ved Mjøsmuseene AS, og har tidligere jobbet 23 år ved Norsk Skogmuseum. I tillegg kjenner han Museumshedmark godt fra den tidligere organisasjonen Musea i Hedmark.

- Jeg gleder meg veldig til å begynne i jobben. Domkirkeodden er både et særdeles vakkert kulturminne, og er samlingsmessig et svært interessant museum, sier Rugsveen, som både kjenner museet og mange av de ansatte godt fra før. Han tiltrer i stillingen 4. Juni.

Espen H. Skjærbakken har vært konstituert i stillingen siden Steinar Bjerkestrand sluttet for et snaut år siden. Hedmark fylkesmuseum ser nå fram til å få en permanent avklaring på direktørsituasjonen ved Domkirkeodden.
- Vi ser fram til å få Magne Rugsveen med på laget, og er sikre på at han vil bidra til å videreføre Domkirkeoddens kvaliteter og viktige plass på museumskartet lokalt, regionalt og nasjonalt, sier administrerende direktør i Hedmark fylkesmuseum, Harald Jacobsen.

Hedmark musikkarkiv skal samle inn, registrere, dokumentere, gjøre tilgjengelig og formidle musikk- og danserelatert materiale. Immateriell kulturarv er et nasjonalt satsingsfelt i dag, og Hedmark fylkeskommune og Hedmark fylkesmuseum ser på musikkarkivet som en viktig del av dette.

En av personene som har gjort mest for innsamling og bevaring av folkemusikken i Hedmark de siste 30 årene er Atle Lien Jenssen som dessverre gikk bort sist sommer. Han var en profilert musiker, men også en aktiv innsamler og har gjort et imponerende arbeid med folkemusikktradisjonene i fylket.
- Vi har nå fått donert et rikholdig materiale etter Atle Lien Jenssen. Arbeidet med å systematisere og registrere samlingen blir en viktig oppgave for Hedmark musikkarkiv fremover, forteller musikkarkivar Leif Ingvar Ranøien.

Priv. til red.:
Velkommen til pressekonferanse om Hedmark musikkarkiv på Glomdalsmuseet Onsdag 15.Februar kl. 14.00

Tilstede under pressekonferansen:
Fylkesrådsleder Njål Føsker
Fylkessjef for Kultur, bibliotek og kompetanse, Randi Langøigjelten
Rådgiver Linda Stewart fra Hedmark fylkeskommune
Adm. dir. i Hedmark fylkesmuseum, Harald Jacobsen
Avd.dir. ved Glomdalsmuseet, Jan Hoff Jørgensen
Musikkarkivar Leif Ingvar Ranøien

Det vil orientert om etableringen av arkivet, forventninger og hva som er gjort under oppstarten. Det vil også bli servert smakebiter fra arkivet.

Fakta:
Hedmark musikkarkiv skal være et møtested og kompetansesenter for musikere, dansere og informanter fra forskjellige kulturer og sjangre i fylket.
Hedmark musikkarkiv skal være oppsøkende i sitt arbeid for å innhente informasjon og materiale. Hedmark musikkarkiv er et musikkarkiv som ikke begrenset av sjanger eller uttrykksform. Hedmark musikkarkiv er avhengig av toveiskommunikasjon med publikum. Derfor vil det i hovedsak være fire ulike målgrupper musikkarkivet henvender seg til:

•    Informanter som bidrar med materiale til musikkarkivet
•    Musikere, dansere, forskere som vil bruke materiale fra arkivet
•    Utdanningsinstitusjoner og andre formidlingsinstitusjoner
•    Andre musikk- og danseinteresserte.

TRADISJON: Jul i stuene på Odalstunet gir gjesten innblikk i juleforberedelsene og -feiringen slik den var på en odalsgård for 100 år siden. Foto: Odalstunet

Den første søndagen i advent braker det løs med arrangementer ved flere avdelinger.  I Prøysenhuset på Rudshøgda er det Musenes juleverksted, der man lager julepynt og hjelper musene å pynte i musehullet. Juleverksted er det også ved Klevfos industrimuseum i Løten og Norsk Skogmuseum på Elverum. På Skogmuseet kan du også besøke den populære Julebutikken. Årets tema er skog og natur, helt i tråd med interiørtrenden. På Hedmarksmuseet, Domkirkeodden, spør man seg hvordan det var å være unge i førjulstida på begynnelsen av 1900-tallet:

- Kom og hjelp oss med å lage julepynt og julegodt. Og kanskje får du smake også! sier husfrua på Åsgården, som inviterer til juleverksted anno 1900!
I stua spiller sveivegrammofonen julemusikk, og oppe på salen får unga høre juleeventyr og leke juleleker. I hele huset lukter det av kaffe og nystekte vafler. Ute på tunet har du sjansen til å se noen smakebiter fra julespillet ”Ei pølse i julestria”, som spilles på Domkirkeodden 12.-18. desember.

I Kongsvinger er det liv og røre på både Kvinnemuseet og Kongsvinger museum som del av julemarkedet i Øvrebyen både lørdag og søndag. Søndagskvelden presenterer Nordøsterdalsmuseet årets utgave av Årbok for Nord-Østerdalen. Arrangementet kombineres med allsang av vinterviser og julesanger.

Historisk sus fra nord til sør

 Nord i fylket starter juleforberedelsene for alvor noen dager senere. Torsdag 1. desember åpner det historiske julemarkedet på Museumssenteret Ramsmoen i Tynset, som holder åpent hver dag utenom søndager fram til den 15.

- Nordøsterdalsmuseet har gjennom mange år arrangert julesalgsutstilling av lokalproduserte varer. I fjor gjorde vi en ny vri, og lagde et historisk julemarked. Dette betyr at museet tar inn produkter med historisk forankring. I år kan vi by fram skinn av sau og geit, varme votter og sokker, flotte vevde produkter, julebakst og sjokolade, trevarer som er dreid og sveipa, samt bakstutstyr, innbundne bøker gjort for hånd, skosmurning, håndlagde lys, ku- og budeikalendere, museets bøker og egne julekort.

Varene blir stilt ordentlig ut for videre salg i det gamle steinfjøset på Ramsmoen, forteller Helga Reidun Nesset ved Nordøsterdalsmuseet.

Første helg i desember følger museet opp med julegate i Aukrustsenteret i Alvdal.

- Det blir spennende utstillere med blant annet håndverk, bakst, julenek, fisk og sjokolade, konserter og andre kulturelle bidrag fra lokale barn og unge, foredrag og juleverksted, forteller Gunn Hvamstad ved Aukrustsenteret, og legger til at lørdag 3. åpner årets juleutstilling, Bak Nordlyset. Etter åpningen vil kunstneren, Randi Lillequist, la barn og voksne få prøve seg som stofftrykkere.

FJØSNISSEN: På Gammelskula i Trysil kan man stifte nærmere bekjentskap med fjøsnissen. Foto: Laila Fredhjem

I Trysil er det Snart jul på Gammelskula 3. og 4. desember, med juleverksted, julemarked, kafé og en fotoutstilling av Laila Fredhjem med fjøsnissen som tema. Et av høydepunktene blir pepperkakebaking i særklasse, der Anita Høgli Vangen og Trygve Vangen, med hjelp av elevene på kokkelinja ved Trysil videregående skole, gjenskaper de Trysils “gamleby”, Løkjatorget. Pepperkakebygda avdukes søndag.

Samme helg oppfordres bestemødre, barnebarn og andre i Hamar-området til å ta med seg håndarbeid og komme på førjulskonsert i Kirsten Flagstadmuseet lørdag. Søndag åpner Glomdalsmuseet på Elverum sin tradisjonsrike julestue, og Prøysenhuset følger opp sin adventsrekke med snekkerverksted og visning av teaterstykket Snekker Andersen og Julenissen.

Sør i fylket blir det Jul på Almenninga, Eidskog bygdetun, med julebakst, graut, marked og juleverksted. Nissen har også meldt sin ankomst! Også på Odalstunet blir det Jul i stuene, med julemarked, juleverksted og Kafé Kakelinna. Det spesielle her er at året er satt til 1911, og at gjestene får innblikk i hvordan man stelte til jule på en odalsgård på den tida. Hva snakket julegjestene om rundt bordet? Hva spiste de? Dette er noe av det du kan få svar på 4. desember.

Øl for de store

Torsdag 8. desember inviterer Glomdalsmuseet til Ølaften.
- Her får vi en innføring i ølets historie og produksjon, samt lære litt om hvilke øltyper som passer til forskjellig mat. Det vil bli servert smakebiter på forskjellig slag mat, fra fisk og kjøtt til bløtkake, med tilhørende øl. Drikkeviser legges inn for å gjøre kvelden komplett, forteller Olav Næve ved Glomdalsmuseet, som opplyser om påmeldingsfrist 30. november.

Taterkonsert, opera og syngespill

Lørdag 10. desember blir en dag i den utøvende kulturens tegn ved museene. Glomdalsmuseet arrangerer Taternes julekonsert – denne gang blir det to konserter, grunnet sprekkfulle hus tidligere år. Ved Kirsten Flagstadmuseet på Hamar blir det vakker julesang av Stanges sopran Tone Østli, akkompagnert av Rolf Knapper. På Domkirkeodden settes Tor Karseth og Geir Willards syngespill ”Lussi” opp både lørdag og søndag.

Søndag 11. desember blir det nok en gang muligheter til å bruke sine håndverksferdigheter for de små, på Glomdalsmuseets julestue, Skogmuseets juleverksted for de yngste eller på Prøysenhuset.

- 3. søndag i advent er Bæssmordag på Prøysenhuset. Har du ikke med egen bestemor, så har vi noen på huset som hjelper til med å lage dekorasjoner, pynt og julekort, forteller Elin Kvernmoen ved Prøysenhuset.

4. søndag i advent blir det Nissefest med nissebarnetime samme sted, og siste mulighet for julestue på Glomdalsmuseet.

Som dere skjønner blir den en travel førjulstid med mange tilbud i Hedmark fylkesmuseum, og hva passer vel da bedre enn å roe det hele ned med en intim og hyggelig familiekonsert i Prøysenstua lille julaften?

For kalender og nærmere beskrivelser av arrangementene, se www.hedmus.no/hvaskjer 

JULESPILL: "Ei pølse i julestria" spilles på Domkirkeodden før jul. Foto: Hedmarksmuseet

Gyldenborg. Foto: Lisbeth Chumak

Hedmark fylkesmuseum har gjennom et samarbeid med Nasjonale festningsverk, Kongsvinger kommune, Hedmark fylkeskommune, Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet fått en unik mulighet til å realisere målet om en styrking av museumsvirksomheten i sørfylket.

Fylkesmuseets avdeling Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal har i dag sju ansatte fordelt på fire forskjellige lokaliteter. Å få samlet staben under ett tak er et faglig, økonomisk og sosialt begrunnet ønske fra museet. Avdelingen har pr. i dag heller ikke egnede arealer for kommentarutstillinger, byhistoriske og regionalhistoriske utstillinger. Magasinforholdene er mangelfulle, og kapasiteten er i dag sprengt.

 Gyldenborg ble i 2000 bygget som undervisnings- og kantinebygg for Heimevernet (HV-04). Siden Forsvaret la ned denne virksomheten i 2005, har bygningen vært utleid til ulike aktører. Det har vært et ønske å få inn én leietaker, som kunne bidra til at Gyldenborg i større grad ble knyttet til kulturliv og byutvikling i Øvrebyen.

 Avdelingsdirektør Kari Sommerseth Jacobsen er svært begeistret over at drømmen om et nytt museumsbygg i Kongsvinger nå ser ut til å bli en realitet:

- Dette er bare positivt, en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Større og mer gunstig beliggende lokaler vil åpne for flere og større utstillinger med enda bredere publikumsappell enn i dag. Kongsvinger har lenge ønsket seg et nytt bymuseum, noe det også vil kunne være plass til i Gyldenborg. Vi kan også få mulighet til å realisere en lenge omtalt utstilling viet Erik Werenskiold (hvis barndomshjem er kommandantboligen på festningen). Et museum i Gyldenborg vil passe svært godt inn i byutviklingsplanene om en festningsaveny som skal binde Øvrebyen sammen med resten av byen.

 En mulighetsstudie er gjennomført av arkitekt, og et forprosjekt blir gjennomført før HFM må gi et endelig svar.

Melgårdssetra i sine nye omgivelser på Glomdalsmuseet. Foto: Burny Iversen

 Med sitt 250 m² store fjøs og 150 m² store seterhus er Melgårdssetra en av Norges aller største setre i det hele tatt. Setra er blitt flyttet til Glomdalsmuseet fra Regionfelt Østlandet, i hovedsak finansiert av Forsvaret. Ordfører i Åmot, Ole Gustav Narud, åpner seteranlegget når buferda kommer til seters, ca kl 13 søndag 28. august. Etter den offisielle åpningen blir det kunstneriske innslag og omvisning i seteranlegget.

 Men det er ikke bare på Melgårdssetra det blir liv og røre søndag. På seterdagen står formidling av tradisjoner knyttet til seterdrift og utmarksutnyttelse i fokus på hele museet.

- Det blir mange muligheter til oppleve noen av gamle dagers aktiviteter fra setra og i utmarka, som buferd, osteproduksjon, bakst, håndverkstradisjoner, vedhogst, bruk av bær og urter, musikk og mye mer, forteller Olav Næve ved Glomdalsmuseet. Han lover smaksprøver på seterkost, og forteller at det er flere aktiviteter spesielt tilrettelagt for barn, blant annet flatbrødbaking, leker og insektjakt.

 Samtidig med seterdagen vil det vil være ”fesjå” med gamle norske kuraser. Denne starter allerede kl. 10.

 Petershagen kro vil være åpen hele dagen med servering av hjemmelaget og tradisjonsrik mat.

Priv. til red.

Pressen oppfordres til å forhåndsomtale arrangementet, og inviteres til åpningen av Melgårdssetra og arrangementet for øvrig søndag 28.august.

Se museets hjemmeside www.glomdalsmuseet.no for mer informasjon og program for dagen.

Jakt, fiske og opplevelser for hele familien

Vil du la deg inspirere av hundekjører Sigrid Ekrans drømmer og mål, se Nordens største og beste jakthundutstilling, lære mer om håndarbeid og håndverk, prøve skytesimulator eller bli en bedre fisker? Prøvesmake moderne eller gammeldagse delikatesser fra naturens bord, brenne tjære eller smi et knivblad?  

Fra å være et veldig mannsdominert arrangement, har De Nordiske Jakt- og Fiskedager mer og mer blitt et arrangement med sterk familieprofil. – I år kan vi blant annet tilby forskjellige kurs, show og aktiviteter rettet mot både voksne og barn innefor fisking og hundehold, sier arrangementsleder Lene Faraasen.

Den andre langhelga i august er det Elverum som er Nordens hovedstad for jegere, fiskere, friluftsfolk og andre. Over 30.000 besøkende er ventet til Skogmuseet og den 49. utgaven av De Nordiske Jakt- og Fiskedagene. Med skikkelig godvær kan besøket bli enda høyere!

Nordens største og beste

Høydepunktene står i kø i programoversikten for de fire dagene. Største enkeltarrangementet er Elverumsutstillingen på Prestøya. Dette er ifølge Bertil Nyheim, jaktkonsulent i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Nordens største og beste utstilling for jakthunder – selve festforestillingen for jakthundfolket! I år er den enda større en tidligere – antall hunder har økt fra 650 i fjor til 700 i år. Siden hver hund gjennomsnittlig har med seg 3-4 mennesker, betyr det at utstillingen har vokst betydelig. Området for utstillingen er også utvidet, og nye raser deltar i konkurransen.

For hundeentusiaster er det et annet tilbud som er nytt av året: Hver dag kan man melde seg på dressurkurs, der også publikum kan få gleden av å se hvor lett hundene lærer småting og triks. I tillegg vil det være flere andre demonstrasjoner og show med hund i løpet av programmet.

Stor bredde

Men Jakt- og Fiskedagene er så mye mer. De har en nøye planlagt og sammensatt blanding av kommersielle selgere, ideelle utstillere – som er lag, foreninger og utdanningsinstitusjoner – og seminarer, foredrag, kurs, demonstrasjoner med faglig innhold, samt en rekke aktiviteter for besøkende i alle aldre. – Vi har jobbet for at Jakt- og Fiskedagene ikke skal framstå som et kjøpesenter. Vi holder en profil for å finne nisjebutikkene. Her samles de som har noe å tilby innenfor jakt, fiske og friluftsliv, sier Lene Faraasen.

Klar for høstfisket

Selv om de fleste forbereder seg godt til en lang sesong med fiske om våren, vil en tur til Jakt- og Fiskedagene gi enda bedre forutsetninger for et godt høstfiske. På Prestøya, i Elveparken og Kastedammen blir det kurs og demonstrasjoner av alt fra opptak av fisk med storruse til tsjekkisk nymfefiske. Både en- og tohånds fluefiskestenger demonstreres, og nytt av året er en egen dam for demonstrasjon av Woblere. En annen nyhet er et praktisk fiskekurs der man vil lære både nymfe-, tørrflue- og klassisk våtflueteknikk. Kurset har maks ti deltagere hver dag, og det blir mulig å låne utstyr.

Verdensmesterkåring i motorsag

Fjorårets motorsagshow ble en så stor suksess at det gjentas i år. I tillegg til at publikum kan la seg imponere av motorsagferdigheter utenom det vanlige, skal det kåres både norges-, europa- og verdensmester. Skogskolen på Sønsterud har ansvaret for dette arrangementet.

– Vi setter stor pris på at vi har Sønsterud og andre utdanningsinstitusjoner med på laget. Det er viktig for rekrutteringen til yrker så vel som fritidssysler innen våre fagfelt, sier Lene Faraasen.

Jentefokus

For arrangøren av Jakt- og Fiskedagene har det vært en bevisst strategi å fokusere på at jakt, fiske og friluftsliv også er en arena for kvinner, for å øke interessen og rekrutteringen. Jentene i NJFF har derfor egen stand på Jakt- og fisketorget alle dager, hvor de villig deler av sine erfaringer og gir gode tilbud, råd og vink. Synliggjøring av kvinner gjennom foredrag og aktiviteter er også viktig. Årets vinner av Femundløpet og norgesmester i hundekjøring, Sigrid Ekran (30), har allerede oppnådd mye i sitt liv, og kommer for å foredra om drømmer og mål. Til vinteren deltar hun i verdens lengste hundesledeløp Iditarod for tredje gang. Ellen Mette Nilsen foredrar og demonstrerer skogens flettematerialer og fletteverk, blant annet flettet fiskeruse fra Finnskogen.

Fra Afrika til fluefiske på isen

I tillegg til Ekran og Nilsen står mange interessant foredrag på plakaten i museets Auditorium. Flere av dem beveger seg innenfor temaer som turisme og opplevelser. Roar Moe foredrar om både Villmarksturisme på Finnskogen og Afrika: safari, jakt og kultur for nordmenn? Morten Brekke tar publikum med til Ett år i Yukon, 30 år senere. Ønsker man å få mer ut av turbildene sine, er det verdt å høre på Asle Hjellbrekkes tips og råd om naturfotografering. Fluefiske er ikke noe som først og fremst forbindes med isfiske – men Gaute Nuland vil gjennom sitt foredrag sette publikum på andre tanker.

Museale aktiviteter

Selv om mye av programmet fylles av ressurspersoner som kommer utenfra, er Norsk Skogmuseum svært stolte av det mangfoldet de selv bidrar med av aktiviteter under dagene: Tjærebrenning, jernblestring, varmrøyking av røye og ørret, flisbane med hest og boring av vannrør, demonstrasjon av håndverksteknikker og papirlaging bidrar til å kaste et kulturhistorisk lys over dagene. For ikke å snakke om servering av flesk og motti, kaffe fra svartkjele og museets herlige vafler – laget på gammelmåten over vedfyrt ovn. (Se også eget avsnitt lenger ned). Besøkende kan også glede seg over en helt ny utstilling – TRÅKK i mangfoldig natur – i museets 2. etasje, samt kunstneren Per Fronths Festspillutstilling 2011 i Galleriet

.

Skiskyting med sjølspikka våpen!  

Blant tilbudene til de aller yngste på Jakt- og Fiskedagene er en helt spesiell form for skiskyting! Geværet blir nemlig byttet ut med egenprodusert sprettert, og ”blinken” deltagerne skal skyte på er ski! Med andre ord: Skiskyting i en litt annen betydning enn den vi er vant med!

I tillegg blir det lagt opp til en rekke andre aktiviteter for de yngste. Det blir ridning, spikking, de skal prøve å felle trær, lære å strikke, lage nøkkelring med et salmakerlag, det blir barnesmiing, arkeologiske utgravinger på skogbrukstunet, fiske, barnefluekasting i Elveparken og enda mye mer. I det hele tatt: Noe for enhver smak også for de minste!

4 millioner har besøkt Skogmuseet

Norsk Skogmuseum passerte i år 4 millioner besøkende siden starten i 1954.

Norsk Skogmuseum er det største av museene i Hedmark fylkesmuseum, og De Nordiske Jakt- og Fiskedagene er fylkesmuseets største arrangement. Alene er Skogmuseet et av Norges største besøksmuseer, besøkt av ca. 110.000 årlig de siste årene. Det er bare Maihaugen som er større utenfor Oslo.

Selv om tilbudene er mange og publikumsinteressen stor også ellers i året, er det De Nordiske Jakt- og Fiskedagene i begynnelsen av august som er den suverene publikumsmagneten. Årets arrangement 11.-14. august er det 49. i rekken, og målet er at besøkstallet i løpet av de fire dagene skal nærme seg 35.000.

- Svært mange av dem som kommer har vært her før, gjerne mange ganger. For Jakt- og Fiskedagene har stort gjenbesøk, forteller arrangementsleder Lene Faraasen.

– Folk treffer hverandre, både de som har møtt hverandre tidligere og de som oppretter nye kontakter. Jakt- og Fiskedagene er et stort treffpunkt for jegere, fiskere og friluftsfolk, sier hun.

Godt faglig innhold, det kommersielle salget og ideelle utstillere gjør at arrangementet får en enorm bredde. Jakt- og Fiskedagene har – og skal fortsatt ta vare på – sine sterke tradisjoner. Den store jakthundutstillingen, mattorg, knivtorg, håndverkstorg og skogbrukstunet er blant faste innslag som har sin opplagte plass fra år til år. Men fornyelse er også viktig. Særlig har vi sett en dreining mot et mer familierettet arrangement for denne tradisjonsrike og stadig like populære firedagersmønstringen i Elverum.

Kulturhistorie og smaksprøver

Norsk Skogmuseum er en viktig formidler av kultur- og naturhistorie, så også under De Nordiske Jakt- og Fiskedagene. Blant annet er den kyndige ”jernblestreren” Ingvar Haugen på plass for å vise hvordan man utvant jern i gamle dager.

Haugen kan jernblestringens historie ut og inn og kan fortelle at de eldste kullgropene på Østlandet som ble brukt under framstillingen av jern sannsynligvis er fra før Svartedauen. Jernutvinningen, blestringen, ble gjerne gjort i nærheten av kullgropene, og jernet var gull verdt. I vår tid er det mange bærplukkere og turgåere som har kommet over disse kulturminnene som gamle kullgroper er.

Gå etter tjærelukten…

Også to andre populære aktiviteter er fortsatt med, tjærebrenning og varmrøyking av fisk. Tjærebrenningen er det Trond Burud som har ansvaret for, og det publikum får se er hele prosessen, fra kløving av tyriflis, pakking av gryte, opptenning og så selve tjærebrenningen. – Dette er et innslag som må være med hvert år. Og det er ikke vanskelig å finne igjen oss, fordi det vi driver med merkes på den særegne og gode lukta, sier Burud, som synes det er litt stas å nevne at tyrien som brukes kommer fra Drevsjø.

Halvt tonn villfisk

Varmrøykinga av fisk er røyking av ørret og røye. – I løpet av fire dager varmrøyker og omsetter vi nesten et halvt tonn med praktfull norsk villfisk fra Nord-Trøndelag, blant annet fra Snåsavatnet, forteller Bjørn Erik Skaug, som har ansvaret for denne aktiviteten. – Jeg er faktisk stolt på museets vegne for at vi får til dette med førsteklasses norsk villfisk. – Einer er råstoffet under prosessen, og over et par tusen er innom og smaker og kjøper. Dette er en arena for det norske, sier Bjørn Erik Skaug, som er glad for tradisjonene omkring utmarksbruk under Jakt- og Fiskedagene. – Vi ønsker jo at Jakt- og Fiskedagene skal være en arena der folk blir inspirert til å bruke norsk natur, sier han.

Priv til red:

For ytterligere informasjon:

Arrangementsleder, Lene Faraasen                                 Direktør, Stig Hoseth

62 40 90 10/ 950 77 636                                                  62 40 90 90/915 46 252

Se også www.skogmus.no for program og utstillerliste