Si din mening på www.ostlendingen.no/getoverit

Kommentaren under stod på trykk i Østlendingen og Lokalavisa Sør-Østerdal lørdag 12.05.12 og i Glåmdalen og Hamar Arbeiderblad mandag 14.05.12.

Get over it? Ungdom i Hedmark om innvandring, rasisme og 22. juli

Adm.dir. Harald Jacobsen

I tida etter 22. juli ble det skapt forventninger om en annen hverdag i retning av mer toleranse. Det ble arrangert rosetog og det ble framstilt et kollektivt ønske om et mer åpent og inkluderende Norge.
Kronprinsen sa:
”I kveld er gatene fylt med kjærlighet. Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet, valgt å møte hat med samhold.”
Gjerningsmannens holdninger dreier seg blant annet om at han ikke ønsker muslimenes innflytelse i samfunnet, og han hevder multikulturalisme er en trussel mot vår eksistens som nasjon. Eskild Pedersen trakk i sin 1.maitale frem at 22.juli-angrepet minner oss om at verdier står på spill. Men hva ønsker vi konkret å gjøre med det? Hvilken ideologi og menneskesyn ønsker vi at skal prege det norske samfunnet?

Har vi fått til den debatten som vi ønsket oss? Kom de motreaksjonene vi hadde trodd?
Holder det med rosetog og sang om barn av regnbuen? Eller trenger vi andre virkemidler? Hvordan skal vi helt konkret bli et varmere og mer inkluderende samfunn?

Ungdom er lei snakk om 22. juli. Er det et godt tegn, eller har det blitt for mye rettssak og drapsmann, og for lite fokus på holdninger til innvandring og det flerkulturelle? Vi mener det har vist seg at de store holdningsendringene ikke har kommet.

”Vi” er Hedmark fylkesmuseum, og vi har laget en kommentarutstilling med utgangspunkt til ungdom i Hedmarks holdninger til innvandring, rasisme og 22. juli. Utstillingen har på ingen måte fasiten på hva vi skal gjøre. Men en undersøkelse vi har gjennomført viser at det er en del holdninger som bør arbeides med.

Utstillingens tittel ”Get over it?” er hentet fra et av svarene vi fikk. ”22. juli meg her og der. DET SKJEDDE, get over it!”
For mange er dette et provoserende utsagn. Men det er reelt, og ungdommen som sa det var ikke alene om denne holdningen. Derfor ønsker vi å ta tak i det, og få i gang en diskusjon om Hedmark som et flerkulturelt fylke, og få folk til å rette blikket bort fra gjerningsmannen og innover på oss selv.

I hverdagen kan det være vanskelig å vite hvordan man skal opptre. For eksempel hvis onkel Tor i familieselskapet lirer ut av seg noen fraser om at: ”Nå begynner det å bli fryktelig svart i Oslo” – hvordan møter vi slike utsagn? Er det greit ikke å si i mot, og elegant hoppe over til neste samtaletema?
3. mai kunne vi lese i Aftenposten at vi hadde fått Oslos første ”Innvandrerbydel”. Søndre Nordstrand vil til sommeren ha over 50 % innvandrere. Samtidig viser SSBs prognoser at nesten halvparten av befolkningen vil bestå av innvandrere i 2040. Men hva er en innvandrer? Mange setter likhetstrekk mellom innvandrer og flyktning.

Vår rolle som fylkesmuseum er ikke først og fremst å ta stilling i debatten, men å legge til rette for en debatt. Vi håper utstillingen kan provosere og bidra til at diskusjonen fortsetter, slik at 22. juli ikke bare blir en grusom hendelse hvor en mann gjorde helt ekstreme ting – hvorpå hverdagen fortsetter på samme måte.
For om ikke diskusjonen kommer nå, hva skal da egentlig til for at vi virkelig begynner å diskutere de vanskelige spørsmålene knyttet til rasisme og innvandring – hverdagsrasisme? Alle tar avstand fra gjerningsmannen – men hva med våre egne holdninger?
Ja, det er en vanskelig debatt. Begrepene er komplekse. Mange er redde for å ytre seg. Så spørsmålet er fortsatt om terrorhandlingene vil sette varige fotavtrykk i debatten om innvandring, inkludering og toleranse.
Vi inviterer dere, Hedmarks befolkning, til å se ”Get over it?” ved en av våre åtte avdelinger, fra åpningsdagen 14. mai og utover sommeren – og la dere provosere, debattere og diskutere.

Harald Jacobsen
Adm.dir.
Hedmark fylkesmuseum

Foto: Jens H. Haugen - Glåmdalen

Hendelsen 22. juli skapte en forventning om en hverdag fylt med mer toleranse og omtanke. Mange så for seg en debatt om innvandring, inkludering og toleranse i kjølvannet av hendelsen. I vår aller første kommentarutstilling vil Hedmark fylkesmuseum skape debatt om hvordan man skal følge opp forventningen om ”at samfunnet skulle fylles med kjærlighet”, også etter rosetogene.

Utstillingen Get over it? vil bidra til økt diskusjon om holdninger til innvandring, og oppmerksomhet om hverdagsrasisme. Det bør bli et mindre fokus på gjerningsmann og rettssak, og mer på dagens og fremtidens flerkulturelle Hedmark.

Utstillingen bygger på resultatene fra en spørreundersøkelse utført av Hedmark fylkesmuseum ved videregående skoler i Hedmark. Elevenes egne synspunkt på innvandring, rasisme og virkningene av 22. juli vil bli formidlet.

Majoriteten av de som svarte på undersøkelsen mente at 22. juli ikke hadde noen innvirkning på deres syn på innvandring. Utstillingens tittel er hentet fra en av elevene som i åpenbar frustrasjon over den omfattende pressedekningen skrev:

”22. juli meg her og der! DET SKJEDDE, get over it!”
Om ikke diskusjonen om hvordan vi skal skape et mer tolerant og inkluderende kommer i kjølvannet av denne hendelsen – hva skal da til for å skape debatt? Hvordan vil 22. juli forandre Norge til et mer inkluderende samfunn?

Tematikken illustreres av videoarbeidet «Siri & Ayoub» som er spesiallaget av kunstner Aurora Sandlilje for denne utstillingen. Hun opplevde opptøyene i Brumunddal på 90-tallet.

Utstillingen åpnet mandag 14. mai ved alle våre åtte avdelinger fra Tynset i nord til Kongsvinger i sør.

Ved Glomdalsmuseet i Elverum vil det være et større åpningsarrangement kl 12 til 14.
Adm.dir. i Hedmark fylkesmuseum, Harald Jacobsen, vil foreta den offisielle åpningen, det vil bli underholdning ved den flerkulturelle rap-gruppa Moments fra Elverum, og det vil bli en paneldebatt kl 13 med temaet:

I kjølvannet av 22.juli: Mer kjærlighet, mer demokrati – og like mye rasisme?

Debattleder: Arve Øverby                              Kommentator i Østlendingen/tidl.VG
Deltagere i panelet:
Elisabeth Dreyer Sidselrud                            Hedmark AUF
Martin Løken                                                       Hedmark Venstre
Sadegh Fard                                                         Rådgiver Røde Kors,
Farahnaz Bahrami                                             Regiondirektør IMDI

Debatten fortsetter utover sommeren på www.ostlendingen.no/getoverit

Nå kan du besøke alle våre museer på samme årskort!

FØRSTE FELLES ÅRSKORT: Styreleder i Hedmark fylkesmuseum, Yngve Astrup (i midten), fikk tildelt årskort nr 0001 under lanseringen 8. mars. Avdelingsdirektørene ved henholdsvis Glomdalsmuseet og Norsk Skogmuseum, Jan Hoff Jørgensen (til venstre) og Stig Hoseth, fikk kort nr 2 og 3. (Foto: O.T. Ljøstad)

Hedmark fylkesmuseum lanserte 8. mars 2012 felles årskort for alle sine museer. Det betyr at museumsgjengerne i Hedmark nå kan besøke alle våre åtte museumsavdelinger, med sine til sammen over 20 besøkssteder, på samme årskort. Det er ikke alle avdelinger som har hatt årskort tidligere, men nå er altså muligheten tilstede også disse stedene. Flest årskort er tidligere blitt solgt på Elverum, der Norsk Skogmuseum og Glomdalsmuseet til sammen har solgt ca 4000 kort i året.

Årskortet gjelder også som inngang på alle museets egne arrangementer, med mindre annet er forhåndsannonsert (for eksempel konserter med begrenset antall plasser).

For priser og øvrige vilkår, kontakt ditt museum!

Selskapets har som formål å stå for drift og utvikling av eiermuseenes IT-systemer.

Styret består av: Randi G. Hjelm-Hansen  (styreleder), Elisabeth Grændsen, Trude Arnesen og Stig Hoseth.

I godkjenningsbrevet står det at museet har gjort en grundig jobb i prosessen frem mot sertifisering. Videre at bedriften er flink til å se hvilke utfordringer de har og utarbeidet gode løsninger. Museet har etablert egne miljørutiner for energi, avfall og innkjøp og laget konkrete handlingsplaner for miljøarbeidet.
For sertifiseringen er det lagt til grunn en rekke bransjekrav gjeldene for kontorvirksomhet, grønne arrangement, parkvesen og krav til alle bransjer.  Museet har etablert egne miljørutiner for energi, avfall og innkjøp og laget konkrete handlingsplaner for miljøarbeidet.
- Museet ser nå frem til å jobbe videre med gode tiltak som fremmer både miljø, helse og trivsel, sier Ingvild Herberg, miljøansvarlig ved Norsk Skogmuseum.

Les mer om sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn på www.miljofyrtarn.no.

Prosjektet organiseres av ’Nasjonalt museumsnettverk for minoriteter og kulturelt mangfold’ (Mangfoldsnettverket) og er nå i sitt tredje og siste år. Prosjektet er delt inn i en praktisk hospiteringsordning og en teoretisk innføringsdel. Gjennom den praktiske delen får rekruttene innsikt i varierte museumsoppgaver gjennom observasjon, møtedeltagelse opplæring og selvstendige oppgaver. Den teoretiske delen består av veiledning, kurs og seminarer, med blant annet fire samlinger der rekruttene reflekterer rundt erfaringene og setter disse i en teoretisk sammenheng.

SAMLING: Rekruttsamling ved Norsk Folkemuseum. Formidlingskonsulent Marit Odden forteller om juletradisjoner på en skogfinsk husmannsplass.

På Glomdalsmuseet deltar Habib Hosseini, opprinelig fra Afghanistan, nå bosatt på Hamar. Habib deltar i museets varierte hverdag på linje med alle ansatte og har noen faste oppgaver innen publikums- og formidlingsarbeid, research og planlegging. I dag jobber to tidligere rekrutter med tater/romani-bakgrunn ved museet med dokumentasjons- og formidlingsarbeid.

• For spørsmål om prosjektet ved Glomdalsmuseet,
  kontakt sigurd.nielsen@glomdalsmuseet.no

Fra utstillingen TRÅKK i mangfoldig naturn Norsk Skogmuseum. Foto: Arnfinn Johnsen.

Norsk Lyspris er etablert av Lyskultur – norsk kunnskapssenter for lys, og deles ut annet hvert år. Hensikten med Norsk Lyspris er å sette fokus på og synliggjøre lyskulturen i Norge. Det deles ut priser i to kategorier; en pris for innendørsbelysning og en pris for utendørsbelysning. Det legges vekt på at man har benyttet lys på en innovativ, spennende, kreativ, energieffektiv eller funksjonell måte.

Tidligere vinner av Norsk Lyspris er:
Lærdalstunnelen, som også vant Nordisk Lyspris
Arkitekthøgskolen i Oslo
Munkholmen, Trondheim
Telenor, Fornebu
Morild, Skien
Nydalen T-banestasjon, Oslo
Tempo, Husnes, som også fikk hederlig omtale under Nordisk Lyspris
Operahuset i Oslo
Svalbard Globale frøhvelv

I bransjen henger Norsk Lyspris høyt og til årets pris var det over 30 innsendte bidrag. Museets utstilling ”TRÅKK i mangfoldig natur” går automatisk videre til konkurransen om Nordisk Lyspris.

Foto: Arnfinn Johnsen

 

Juryens begrunnelse er:
I utstillingen ”TRÅKK i mangfoldig natur” er det belysningen som driver dramaturgien. Belysningen trekker og leder oss rundt fra det ene dyret til det andre.

Utstillingen er Norsk Skogmuseum på Elverums nye store utstilingsprosjekt og disponerer over 2 000 kvm. ”TRÅKK” tolkes i vid forstand, som spor fra mennesker og dyr, så vel positivt som negativt.

Lysdesignet utført Lorang Brendløkken fra Hamar Elektro & Lysdesign AS, vitner om stor forståelse av lysets modellerende egenskaper og evnen til å skape dramatikk. Det generelle lysnivået er lavt, noe som selvsagt er en fordel konserveringsmessig, men dette skaper også en dramatikk da de opplyste objektene fremstår desto sterkere.

Utstillingens intensjon er å levendegjøre dyr og innsekter, og å skape en følelse av bevegelse og energi. Dette har Lorang Brendløkken gjort til fulle gjennom en bevist belysning av hvert enkelt dyr og objekt som bidrar til å plassere dette i en naturlig posisjon uten at hele faunaen er flyttet inn i museet. Spesielt belysningen av fugler i flukt må nevnes da den underbygger dramatikken som speiler deres plass i næringskjeden.

De utstilte objektene varierer sterkt i størrelse, og belysningen benytter alt fra tradisjonelle halogenspotter til fiberoptikk og LED-belysning. Alt etter behov er fargetemperaturen variert fra 2 500 K til 4 000 K, noe som er godt utført og helheten er ivaretatt.

Juryen stiller likevel spørsmål om hvordan behov for universell utforming ivaretas i en slik utstilling. Men nevner dette mer som en generell kommentar til dagens krav til universell utforming. Vi antar dette løses bygningsmessig og arkitektonisk.

Lysprisen 2011 innendørs gis til utstillingen ”TRÅKK i mangfoldig natur” på Norsk Skogmuseum for en nydelig utstilling og ett nennsomt utført lysdesign som bidrar til å styrke museets formidling.

Hedmark fylkesmuseum er svært stolte over at en av våre avdelinger, Glomdalsmuseet, er en av fire museer som er nominert til den nasjonale prisen Årets museum for 2011. De tre andre kandidatene er Lofotr Vikingmuseum, Norsk Teknisk Museum og Skimuseet i Holmenkollen.

- Det er velfortjent at Glomdalsmuseet er nominert. Både gjennom Latjo Drom og annet arbeid innen det flerkulturelle har de vist et engasjement som har gjort museet til en vikitg samfunnsaktør, sier adm.dir. i Hedmark fylkesmuseum, Harald Jacobsen. 

- Dette viser at vi har lykkes i å utvikle og fornye oss, og at satsingen på det flerkulturelle anerkjennes, sier avdelingsdirektør Jan Hoff Jørgensen.

Hoff Jørgensen er først og fremst overrasket over at museet er nominert til den gjeve prisen på nytt. Forrige gang var i 2006, da museet åpnet Latjo Drom, en permanent utstilling om romanifolkets/taternes kultur og historie.

- Da nådde vi ikke opp i konkurransen, men at vi er nominert igjen tyder på at noen legger merke til det vi driver med. Denne gangen har vi ikke noe helt nytt slik som i 2006, noe som kan bety at de denne gang har sett mer på helheten i det vi gjør. Jeg tror det ligger i det flerkulturelle perspektivet. Vi prøver å få museet til å fremstå som en møteplass for alle beboere i Hedmark, både de tradisjonelle, norske museumsbrukene, og det flerkulturelle miljøet, sier Hoff Jørgensen.

Vinneren offentliggjøres under festmiddagen på Det nasjonale museumsmøtet torsdag 25. august. Juryen, som ledes av Trine Skei Grande, sier følgende om Glomdalsmuseet:

”Museet er i løpet av noen år transformert fra et stort og tradisjonelt friluftsmuseum til en ressursinstitusjon for flerkulturelle spørsmål. Museet driver nå innsamling, bevaring, forskning og formidling på nasjonalt og regionalt nivå innenfor områdene minoritetskulturer og det flerkulturelle samfunn. Museet har særlig ansvar for romanifolket/taternes kultur og historie. Museet har fire flerkulturelle vandreutstillinger. Utstillingen om taternes historie, Latjo drom, er fast utstilling på museet. Den har vakt stor oppmerksomhet, og er sentral i museets formidlingsaktivitet.

Glomdalsmuseet feirer i år 100-årsjubileum, og har gjennom sin virksomhet bygd opp stor kompetanse også innenfor byggeskikk i Østerdalen og Solør. Museets friluftsdel består av en rekke historiske bygninger, de eldste fra 1600-tallet. Samlingen kaster lys over den østerdalske og solørske bondekulturen så vel som den sør-samiske kulturen og byggeskikken i skogfinn-områdene. Museet har bygd opp et omfattende bibliotek, med vekt på lokalhistorie og kulturhistorie i regionen. Biblioteket har også ansvar for Helge Væringsåsens store boksamling. Museet har en moderne, digital kino.” 

Se Museumsforbundets pressemelding: http://museumsforbundet.no/pdf/Pressemelding_ÅM2011.pdf